Bengalkatt (BEN), gjerne kalt bare bengal i kattekretser, er en tamkatt (rase) skapt på 1960-tallet. Den er et resultat av bevisst kryssavl mellom viltlevende leopardkatt (Prionailurus bengalensis) og flere tamkattraser. Først med amerikansk korthår. Siden (etter 1973) blandet man også inn siameser, egyptisk mau og burmeser.
Dagens bengalkatt-rase oppsto på 1960-tallet, som en krysning mellom tam katt og asiatisk leopardkatt (ALC). På 1960-tallet ble det importert et betydelig antall leopardkatter til USA, og de var kjent for sin vakre pels og sitt skrekkelige gemytt. Leopardkattens temperament gjorde den lite egnet som kjæledyr, og det var derfor mange kjente oppdrettere, blant dem Jean Mill, som begynte å eksperimentere med krysninger mellom leopardkatter og tam katter, men ingen av dem ble brakt forbi F2-stadiet. Ved flere dyrehager i Europa ble det også produsert et antall F1 ALC - krysninger. På denne tiden raste det en epidemi med smittsom katteleukemi (FeLV), og det ble kjent at mange villkatter syntes å ha en naturlig immunitet mot sykdommen. Loyola University startet derfor på 1970-tallet et forskningsprogram for å undersøke om denne naturlige immuniteten kunne avles inn eller replikeres.
Jean Mill kontaktet Dr. Willard Centerwall i Riverside, som ved hjelp av stripete tam katter hadde produsert flere F1-hybrider for sitt katteleukemi - prosjekt ved Loma Linda University. Så snart hybridene hadde donert blodprøver for hans forskningsarbeid trengte han å finne hjem til dem. Han ga Jean Mill 4 hybrider, og hun fikk senere ytterligere 5 hybrider fra en annen kilde, men som opprinnelig også stammet fra det samme Centerwall - prosjektet.
I motsetning til hva som vanligvis blir antatt så brukte ikke Jean Mill lokale tam katter for å lage sine første bengalkatter. Hun følte at ALC var en genetisk overlegen rase og ønsket å unngå å svekke dette elementet. Rundt 1982 foretok hun og hennes ektemann en reise til India, hvor en kurator ved en dyrehage viste dem en vill indisk mau. Det var på denne måten den berømte rosetterte «Millwood Tory of Delhi» kom til å finnes i praktisk talt alle bengal - stamtavler.
Her bør også nevnes Greg og Elizabeth Kent, som utviklet sin egen bengal - linje ved bruk av ALC og egyptisk mau. Dette var en meget vellykket linje som finnes i stamtavlene til mange av dagens bengaler.
Jean Mill og ekteparet Kent arbeidet hardt for å gjøre rasen populær, og da resultatet av deres arbeid ble allment kjent spredte ryktet seg raskt. Etter hvert som antallet oppdrettere og eiere vokste førte det til dannelsen av TICAs Bengal Breed Section. TICA antok den første skrevne rasestandarden i 1986 og den første Bengal Bulletin ble utgitt i nov/des 1988. Siden har også FIFe anerkjent rasen, som først ble importert til Europa (Frankrike) i 1991. De første bengalkattene kom til Norden i 1995.
Selv om bengalkattene har blitt en populær rase, med over 60 000 katter registrert hos TICA, så er det ikke alle katte registere som aksepterer dem - spesielt Cat Fanciers' Association, et av verdens største katteregistre, som ikke aksepterer noen hybrider.
Utseende:
Bengalkatt er en forholdsvis stor tam katt, som kan veie opp mot 9-10 kg på det meste (ukastrerte hanner). Kroppen er relativt rektangulær, slank, atletisk og muskuløs, og har robust beinstruktur. Muskuløse bein med forholdsvis store runde labber. Hodet har høye kinnbein og er forholdsvis stort med relativt små og godt avrunda ører, som er brede ved basen. Øynene er bredt ansatt og store, og kan være grønne, blå, blågrønne, brune eller gullgule. Nesen skal være bred. Halen er middels lang og er godt avrundet på haletippen, som skal være sort.
Pelsen er kort, tykk og relativt tettliggende.
Personlighet:
Bengalkatter har et jevnt godt humør og karakteriseres som en hyggelig, leken, og tolerant kamerat. Tidliggenerasjonene kan arve skyheten fra leopardkatten dersom den ikke håndteres mye av oppdretter som liten. Bengalkatten er uansett en svært selvstendig og meget dyktig jeger, om den får lov til å utvikle disse egenskapene. Generelt anbefales det å holde å to katter slik at de har selskap i hverandre men katten er flink til å aktivere seg selv så i de fleste tilfeller går det bra med en.